– Vi ser at fysisk utfoldelse har stor betydning for utvikling ikke bare fysisk, men også mentalt og sosialt, forteller Ragnhild Gundersen, teamsjef for barne- og ungdomsteamet på Valnesfjord Helsesportssenter.

Der brukes fysisk aktivitet som hovedvirkemiddel for arbeid med barn med funksjonsnedsettelser. 

– Vi opplever hvordan fysisk aktivitet bygger mestringsfølelse, samt gjør terskelen lavere for å delta på andre plan. Utfoldelse og mestring gjennom lek og aktivitet har stor betydning for den psykososiale utviklingen, som legger grunnlaget for hvordan man tenker både om seg selv og andre videre i livet.

Flere arenaer

Forskning viser at barn med funksjonsnedsettelser er mindre aktive enn andre barn.

– De er mindre aktive både i kroppsøvingstimene og på fritiden. De faller mye ut av de idrettslige aktivitetene, som jo er viktige sosialiseringsarenaer.

– Det er klart dette fører til økt isolasjon og ofte færre venner. Samtidig vet vi at det å være deltagende kan øke sannsynligheten for at at du er mer deltakende i andre aspekter i livet, spesielt skole og i arbeidslivet.

Se mulighetene

Gundersen forteller at veien fra passiv til aktiv er kortere enn mange tror, og fokus blir gjerne begrensningene fremfor mulighetene.

– Vi har veldig stort fokus på mulighetsperspektivet. Dette varierer jo ut ifra grad av funksjonsnedsettelse, men vi opplever at nødvendig tilrettelegging gjennom f.eks. aktivitetshjelpemidler kan hjelpe enormt for både motivasjon og deltagelse.

Hun påpeker at dette bør introduseres så tidlig som mulig.

- Aktivitetshjelpemidler kan hjelpe barna til å føle seg inkludert. Spesialsykler, piggekjelker og sit-ski kan være av stor betydning for å kunne være delaktig. Vi har eksempler på unger, som ikke kan sykle på tohjulssykkel, og som har fått liggesykkel, og  i ettertid kan kan være med venner.

Veien fra passiv til aktiv er kortere enn mange tror. Foto: Valnesfjord Helsesportssenter

Omgivelser teller

Gundersen opplever at menneskene rundt barna har stor innvirkning på aktivitetsnivå og deltagelse.

– Holdningene former de yngre. Barn med funksjonsnedsettelser må få tid til innlæring av ferdigheter som er avgjørende for å skape mestring.  Altfor ofte blir barn satt på sidelinjen i kroppsøvingstimene eller blir hjemme når man skal på tur i barnehage.

– Tilrettelegging behøver ikke kreve mye, men det handler om å tørre å prøve nye løsninger. Det kan for eksempel være snakk om å tilrettelegge gjennom å ha en basecamp på turer som ikke krever at man er nødt til å gå så langt.

Tilegnelse av spesifikke ferdigheter kan også være avgjørende. Det kan bety å gjøre det man tidligere ikke fikk til på en annen måte. Mestring styrker selvtillit. Det handler om å få mulighet til å prøve ut ulike aktiviteter, få erfaringer og bli trygg.  Da kan man ta det videre og fortsette med det hjemme.

Vær et forbilde

Gundersen opplever at aktive foreldre også får mer aktive barn.

– Vi ser at foreldre som selv engasjerer seg og prøver nye ting har positiv innvirkning. Statistikk viser også at foreldrenes aktivitetsnivå smitter over på barna.

Derfor er det viktig at foreldrene også får gode erfaring med fysisk aktivitet, og at de viser gode holdninger.

Hun forteller at barn med funksjonsnedsettelser i større grad har tettere og hyppigere voksenkontakt. Noe som også har innvirkning lengre ut i livet, i og med at behovet for oppfølging er større.

– Vi ser at den løsrivningsprosessen tar lengre tid, og at barna er mer avhengig av støtte for å komme seg inn i aktivitet.

– På den andre siden kan det være at de i denne løsrivningsprosessen ønsker å gjøre aktiviteter uten foreldre. Da ser vi viktigheten av tilbud om fritid med bistand, der for eksempel en treningskompis eller treningskontakt  kurses og kan være med  å drive aktivitet eller være med  inn i allerede organisert aktivitet i lag og foreninger.