- Dagens system er alt for komplisert og ressurskrevende, både for kommunene som skal håndtere dette og for private barnehager. Systemet er en trussel for kvaliteten i barnehagene og for det unike mangfoldet i norske barnehager, sier administrerende direktør Arild M. Olsen i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

PBL representerer om lag 2000 av de mange private barnehagene i Norge.

Offentlig godkjente private barnehager står i bak om lag halvparten av det samlede barnehagetilbudet i Norge, som omfatter mer enn 6000 barnehager, nesten 300 000 barn og 94 000 ansatte.

Etter at kommunene i 2011 overtok ansvaret for finansiering av private barnehager har det vært mye støy og uro rundt beregningene av tilskudd. Både kommunene og barnehagene bruker i dag unødig mye tid på beregning, kontroll og etterprøving av kommunale tilskudd.

- Foreldrene betaler det samme for en barnehageplass over hele landet. Men bemanningen, antall barn per ansatt, og tilskuddene per barnehageplass varierer enormt fra kommune til kommune. Det betyr at forutsetningene for å tilby barnehager med høy kvalitet varierer mye rundt om i landet, forteller Olsen. 

I slutten av mai sendte Utdanningsdirektoratet ut to ulike modeller for finansiering på høring. Én av disse skal tre i kraft fra 1. januar 2016. Barnehager, foreldre, kommuner og andre som er opptatt av fremtidens barnehager kan gi sine innspill frem til 20. august.

Og i løpet av høsten fatter regjeringen den endelige avgjørelsen.

- Det er svært viktig at barnehagesektoren nå benytter denne muligheten til å få på plass en ny modell for fremtiden. Ved å velge forslaget til ny og forenklet modell kan regjeringen legge til rette for fremtidens satsing på kvalitet i barnehagene, som innføring av en nasjonal norm for bemanning i barnehagene som et flertall på Stortinget ønsker innen 2020, beskriver Olsen.