- Mellom fem og ti prosent av befolkningen lever med dysleksi, og regner man med lese- og skrivevansker blir tallet enda høyere. 20 prosent av unge i alderen 16-20 lider av lese- og skrivevansker. Det betyr at det finnes dyslektikere i nesten alle skoleklasser, sier han.

I de aller fleste skolefag er man avhengig av å mestre lesing og skriving. Lese- og skrivevansker legger derfor utvilsomt en demper på læringsgleden; med mindre man har gode verktøy som støtter opp under de problemene man har med lesing og skriving.

- Vanlige rettskrivingsprogrammer er ikke tilpasset for de utfordringene dyslektikere møter på. Rettskrivingen til en dyslektiker er ofte veldig annerledes enn det en møter på i en vanlig tekst; for eksempel skriver dyslektikere lydrett, og bruker gjerne dialektord, noe som ingen rettskrivingsprogrammer tar høyde for. Når rettskrivingsprogrammet ikke lar deg rette opp i teksten er det klart man blir mister motivasjonen for å skrive, forklarer Holbye.

Kommunale løsninger

Flere skoler har programvarepakker fra Lingit som skal hjelpe barn og unge med lese- og skrivevansker, men dette er lisenser som den enkelte skole sitter på. Derfor kan det være en god idé å søke støtte fra hjelpemiddelsentralen gjennom NAV dersom man har en dysleksidiagnose.

- Alt som kreves er en sakkyndig vurdering i bunn, og deretter en søknad til NAV. Da følger hjelpemiddelet barnet gjennom utdanningsløpet, også dersom man av ulike årsaker må bytte skole, forklarer Holbye, som legger til at alt dekkes av NAV; Lese- og skrivestøtteprogramvare burde være en selvfølge for alle som sliter med lesing og skriving.

Omfattende konsekvenser

Hvis man hele tiden møter en utfordring man ikke mestrer, føler man seg fort dum. Ingen liker å gjøre noe de ikke er flinke til, derfor kan fraværende mestringsfølelse i møte med noe som “alle” får til gi lavere selvtillit og lese- og skrivevegring senere i livet,  sosial angst og usikkerhet.

I følge det Internasjonale Dysleksiforbundet er angst, depresjon og lavt selvbilde vanlig blandt voksne dyslektikere. Angst er en vanlig reaksjon som gjør at vi unngår situasjoner som skremmer oss, dyslektikere er intet unntak; mange lærere og foreldre tolker denne unnvikende atferden som latskap, selv om det er en naturlig reaksjon på noe man ikke mestrer. Sinne- og frustrasjonsproblemer er en annen ting som utmerker seg blandt dyslektikere. Manglende mestring fører til at lesing og skriving blir frustrerende. Dyslektiske barn som ikke opplever mestring i skolen er sårbare for angst og frustrasjon.

-Sentralt for Lingit når vi lager slike hjelpemidler er at de i tillegg til å være i stand til å støtte brukeren med f.eks stavekontroll, også birar til å gjøre lesing og skriving mindre stressende og frustrerende, slik at brukeren selv kan sette pris på opplevelsen, avslutter Holbye.

 

FAKTA

Tilstanden innebærer en svekkelse i hjernens evne til å omforme skrift som øynene oppfatter til meningsfylt språk, og motsatt omforme muntlig språk til skrift.

Dysleksi er et av den vestlige verdens mest vanligste funksjonsnedsettelser.

Det finnes ingen forbindelse mellom dysleksi og lavt intelligens.

Dysleksi kan ikke kureres, men effekten kan effektivt behandles ved hjelp av kompensasjonsteknikker og gode hjelpemiddel.

Kilde: Dysleksiforeningen