Av Anne Lindboe, Barneombud

Psykisk helse er ikke noe som oppstår når livet er vanskelig. Psykisk helse er noe vi alle har, slik vi også har en fysisk helse. Fra tidlig i livet er det derfor like viktig å ta vare på den psykiske helsen som den fysiske helsen. Det betyr blant annet å forebygge at alvorlige erfaringer får utvikle seg til store psykiske problemer. Når livet går i motbakke er det derfor viktig å kunne ta kontakt med en man stoler på og som kan hjelpe.

En lovpålagt tjeneste som ikke prioriteres
Stat og kommune har ansvar for å sikre barn og unge god og tilstrekkelig helsetjeneste. Det understrekes i FNs barnekonvensjon, artikkel 24. Den kommunale helse- og omsorgstjenesteloven nevner skolehelsetjenesten som en del av kommunens forebyggende og helsefremmende tjeneste. Med andre ord: Skolehelsetjenesten er elevenes egen lovpålagte tjeneste. Stortinget har også styrket skolehelsetjenesten med flere hundre millioner ekstra de siste årene.

Likevel opplever vi at kommunene ikke prioriterer skolehelsetjenesten. Mange kommuner bruker midlene som skulle gått til barnas helse til helt andre ting. Mange steder kan skolehelsetjenesten fortsatt bare tilby det aller meste nødvendige til elever som oppsøker dem.

Elever har tillit til skolehelsetjenesten

Skolehelsetjenesten, med helsesøster i spissen, har en spesiell verdi blant barn og unge. Ideelt sett skal ikke helsesøster bare veie og vaksinere, gi råd om kosthold og prevensjon. De som jobber her bør også være viktige støttespillere i vanskelige perioder i barn og unges liv. Barna skal ha mulighet til å snakke om ting som er vanskelig når de banker på denne døra.   

For barn som blir mobbet, kan helsesøster være den første de klarer å fortelle det til. Og for de barna som har det vanskelig hjemme, kan helsesøster oppleves som en trygg person å snakke med. Skolehelsetjenesten er en tjeneste som hjelper barna der de er, på deres premisser og uavhengig av sosial bakgrunn og tilhørighet.

Når barn opplever at de blir møtt, lyttet til og får hjelp til å løse det som er vanskelig, kan dette være med på å forebygge at plagene får utvikle seg og til alvorlige psykiske lidelser som det kan ta lang tid å behandle senere.

Mer kompetanse

15–20 prosent av barn og unge mellom 3–18 år opplever symptomer på psykiske lidelser som angst, depresjon og atferdsforstyrrelser. Halv­parten av disse, cirka 8 prosent, har så alvorlige symptomer at det tilfredsstiller kravene til en diagnose. Det viser tall fra Folkehelseinstituttet.  

Elever forteller oss hos Barneombudet at de skulle også ønske at helsesøster hadde mer kunnskap om nettopp psykisk helse. I tillegg skulle de ønske at de ansatte i skolehelsetjenesten kunne mer om vold og overgrep mot barn, og helseplager hos barn med fluktbakgrunn. Men først og fremst ønsker elevene seg en tilgjengelig skolehelsetjeneste med nok ansatte, og en helsesøster som er på skolen hver dag.