Nelli Kongshaug, leder for Kors på Halsen, forteller at man tar imot alle typer henvendelser.

- Man kan snakke om akkurat det man er opptatt av. Forelskelse, vennskap, mobbing, ensomhet, eller andre alvorlige temaer. Dette er en arena der man kan snakke med frivillige voksne.

- Det viktigste for oss er at de er trygge, voksne medmennesker. Dette skal ikke være fagfolk som sitter og svarer på medisinske spørsmål, fordi vi opplever at de som tar kontakt ikke trenger det. De trenger bare en å drøfte tanker, følelser og opplevelser med.

Helt anonyme tjenester

Kongshaug forteller at Kors på Halsen finnes i tre uliker kanaler; telefon, mail og chat, i tillegg til et forum. Alt er helt anonymt.

- Vi kan ikke se hvem som tar kontakt, vi vet ikke engang hvor i landet de tar kontakt fra, sier hun.

- Dette er en anonym tjeneste som er åpen mandag til fredag hele året, også høytider og ferier. Det er veldig mange som syns at det er trygt og godt å ha et sted å henvende seg når for eksempel skolen er stengt.

Lederen forklarer at Kors På Halsens chat-tilbud er veldig populært.

- Veldig mange barn og unge ønsker å kontakte oss via denne tjenesten, fordi det er en enda lavere terskel for å snakke om tunge temaer. I overkant av 20 prosent av henvendelsene handler om psykisk helse, og alt det innebærer. Selvskading, følelser, selvmord, mobbing, familie og hjem-relasjoner, og lignende. Dette betyr at Kors på Halsen har en ganske vid og bred omfavnelse av temaer.

De voksne frivillige er over 22 år, og har ikke noen formell bakgrunn for å snakke med barn og unge.

- De har derimot en grundig opplæring i forkant, understreker Kongshaug.

Genuine frivillige

- Det å snakke med noen som gjør det helt frivillig har en egen verdi i seg selv. Du vet at den du snakker med lytter til deg, og er til stede for deg fordi vedkommende har lyst til det. Dette er ikke noe du betaler for, og det er heller ingen som får betalt for å snakke med deg. Det er ganske viktig for mange av dem som kontakter oss, de vet at det er genuin interesse for dem. De frivillige er like anonyme som de som tar kontakt, så det at de ikke vet hvem den andre personen er gir en ekstra trygghet til å fortelle enda mer.

- Det er viktig for oss å lytte til barn og unge, og å ta dem på alvor. Vi er deres talspersoner og vi skal tørre å stå i samtalene. Det som er viktig for barna er viktig for oss, avslutter Kongshaug.