Det har skjedd en markant endring i barnehagedeltagelsen i Norge de siste årene. I dag  går hele 80 prosent av ettåringene i barnehage. Dette stiller store og nye krav til barnehagene, sier fag- og innovasjonssjef i Espira, Pia Paulsrud.

- Vi har i barnehagene tidligere snakket mye om tilvenning, det innebærer at barna skal vennes til nye rutiner og nye mennesker. I det senere har vi i tillegg blitt stadig mer opptatt av tilknytning. Det handler om at barnet skal bygge gode relasjoner til andre mennesker enn foreldrene. Rutinene går seg alltid til, men for at barnet skal kunne bygge gode følelsesmessige relasjoner til andre mennesker, er det avgjørende at barnet møter kloke og kompetente ansatte i barnehagen.

- Hvis foreldrene er skeptiske, så vil barnet merke det med én gang.

- De ansatte må være sensitive, og det er en viktig og krevende jobb. Det er en stor forskjell på en ettåring og en treåring, bl.a. når det gjelder språklig kompetanse. De ansatte må tolke barnets signaler, og være anerkjennende. Å begynne i barnehage er en stor omveltning for barnet, og det er ikke rart om det er litt trist og leit i starten. Det er viktig at disse følelsene blir anerkjent av de voksne som skal bli kjent med  barnet.

Stiller også krav til foreldrene

Det er viktig at også foreldrene er aktivt tilstede, sånn at de kan hjelpe de barnehageansatte med å tolke barnets signaler, fortsetter Paulsrud.

- Barn knytter seg til andre mennesker i ulikt tempo; noen trenger dager, andre trenger uker og kanskje måneder, før de er trygge. Et annet viktig element er at foreldrene må ha tiltro til at barnehagen er bra for barnet. Hvis foreldrene er skeptiske, så vil barnet merke det med én gang, og dette vil kunne føre til at tilknytningen tar lengre tid.  Foreldrene må kommunisere godt med de som jobber i barnehagen. De må stille spørsmål, og ikke være redde for å fortelle hva de tenker er best forsitt eget barn.