Det er mange som strever med å lese og skrive. Opptil ti prosent av befolkningen har dysleksi eller SSV (spesifikke språkvansker). For dem er vanskene både varige og mer alvorlige. Utviklingen av datahjelpemidler gir dem en sjanse til å henge med i et stadig mer skriftlig samfunn. Datahjelpemidler som retter stavefeil etter dialekten du snakker, som gjør tekst til tale, tale til tekst, og som oversetter mellom språk. Elever i skolen i dag har en helt annen skolehverdag enn foreldrene deres.

Når det spesielle blir vanlig

Også hvermansen ser nytten av stavekontroll, Google translate og Siri. For mange er disse verktøyene først og fremst praktiske, men for noen er de helt nødvendige. Prinsippet om Universell Utforming er at hovedløsningen skal være tilpasset alle. Rullestolbrukeren skal få bruke hovedinngangen, som alle andre. Det er en slik utvikling vi ser for personer med lese- og skrivevansker, og det er godt nytt.

Allikevel er det verdt å minne om at de som har dysleksi og SSV ofte trenger kraftigere støtte enn det som er praktisk for hvermansen. I utdanning og arbeidsliv må de få tilgang til sterke dataprogrammer som ivaretar de spesielle utfordringene de har, som for eksempel LingDys, Textpilot eller CD-ord.

Mestring og motivasjon

Datahjelpemidler gir selvstendighet, mestring og motivasjon. De åpner muligheten for å bli god i fag du har interesse og anlegg for, uten å hindres av lese- og skrivevansker. De klargjør deg for et arbeidsliv der det er evnen til å få med seg informasjon og evnen til å formidle som er avgjørende. Ikke ordavkoding og staving som isolerte ferdigheter.

 

Av Caroline Solem, generalsekretær i Dysleksi Norge.